plukkegodt

Skulle virkelig ønske jeg hadde inspirasjon til å blogge ofte, og interessant.
Men jeg vet ikke HVA jeg skal blogge om, jeg syns nemlig det ikke er svært festlig å blogge om hva jeg spiste til frokost,
lunsj om middag. Det er nok heller ikke så festlig å lese om kan jeg tenke meg. Så kunne jeg jo blogget dagens outfit da, men føler ikke det er helt meg. Jeg er veldig glad i å pynte meg, og liker å ha på presantable klær, men jeg vet ikke om det egner seg som bloggemateriale, dessuten er jeg jo ikke noen moteekspert, og noe håp om å bli en kjent moteblogger er jeg heller ikke.

Jeg vil blogge om ting som er viktige, ting som betyr noe. Jeg vil skrive morsome innlegg, innlegg med en artig vri og ikke minst innlegg som gir leseren noe. Lettere sagt enn gjort det der skal jeg si deg!

Jeg trenger inspirasjon. Noe å blogge om. Jeg vil at det skal være en mening med nesten hvert eneste innlegg, med noen få unntak da så klart. Hm. Jeg tror jeg må gå i tenkeboksen... Eller kanskje jeg skal tenek utenfor boksen?

Bildet er fra konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof som ligger litt uten for Starsbourg i Alcase i Frankrike.
Dette bilde er et bilde med mening. Et bilde med en sterk historie. Et bilde som gir oss noe.
Den høye hvite skulpturen er et minnesmerke over alle som døde i denne leiren og andre leire under 2. verdenskrig.

Blogges<3

Nesa renner, bihulene verker og hele hodet er tett! Halsen er sår og brystet er vondt. Man kan samenligne stemmen min med stemmen til en 94 år gammel dame som ikke har gjort annet enn å røyke og drikke vhiskey hele lvet! Jeg har vansker for å puste og får ikke hostet ut, grunnet en så og si tett hals. Det føles ut som om hodet mitt skal eksplodere!

Jeg vet ikke om jeg også tidligere har nevnt den lille komplikasjonen som oppstår når jeg setter meg på et fly? Her kommer i hvert fall en gjennoppfriskning for dere som ikke husker det, eller helt ny informasjon for dere andre!
Jeg har trange øreganger! Det vil si at når jeg flyr, får jeg noen helt for J***GE dotter i ørene. DA føles det helt klart ut som om hodet mitt skal sprenge og at alle tennene skal falle ut! Det skjer så klart ikke, men det er like før. Og konsekvensene blir; gråting, tap av hørsel, neseblod og til og med bevistløshet!

Du kan jo selv tenke deg at en forkjølelse på toppen av det hele ikke gjør situasjonen noe særlig bedre!
Så det finnes jo ikke noe bedre timing enn at jeg skal dra til Frankrike med skolen i MORGEN!
Hurra! Jeg har bare et spørsmål: hvem vil sitte ved siden av meg på flyet i morgen?!?

Dette skrev jeg 6. september 2009.

Før jeg gjør noe annet vil jeg bare si: Ba-rap-ba-rap-ba-bam-ba-ba-ra-ra-ra!
Er det noen som kan få denne sangen ut av hodet mitt, de siste dagene har "rap das-armas" gått på repit der inne og jeg blir gal! Egentlig er den litt fengende også, men det i små mengder.

Så, tilbake til saken.
Ja, jeg besvimte på flyet.
Forkjølelsen gikk ikke over med det første.
Og det hele resulterte i at jeg en dag var, halvt stum, halvt døv og halvt blind!

Men for en FANTASTISK tur.
Starsbourg er en by det helt klart er verdt å besøke og som jeg med stor sikkerhet kommer til å ta turen til igjen.
Vi hadde noen flotte, spennende og lærerrike dager, med interessante, innholdsrike og minneverdige besøk på forskjellige steder, med unntak av EU-parlamentet, vil jeg kalle det faglige opplegget som svært vellykket.
  

Det sosiale er det heller ingenting å si på, søte, morsome, rare, snakksalige, og fantastiske mennesker, det ble tid med gamle venner,og nye bekjentskaper. Skulle gjerne vært en uke til! Eller to.

Skolehverdagen er tilbake. Det har igjen blitt tid for lange timer i klasserommet, kaldt vann fra vanndispenseren og tørrre brødskiver som kanskje litt for ofte blir byttet ut med kantinemat. Det har igjen blitt tid for lekselesing, mengel på sosialt liv og den alt for gjennkjenlige men ikke fult så kloke la-oss-lese-til-prøve-dagen-før-prøven løsningen.

Vi har bare vært på skolen i en og en halv uke, men det føles allerede som om det aldri har vært sommerferie. Det er et år med tid for forandringer, noen har sluttet, noen har byrttet klasse, mens andre har kommet tilbake fra det store utland. Vi går i 3. klasse, vi må gjøre en skikkelig innsatts for karakterene, vi må jobbe godt fram mot eksamen, vi må bestemme resten av våre liv her og nå (i hvertfall så føles det sånn) og vi må for all del ta skolen serriøst, ikke bare av og til, men HVER dag, HVER time og Hvert minutt!

Det er jo også et år for fest og moro, det blir Europatur eller andre festlige skoleturer, det blir russefeiring og det blir avsluttningsfest/feiring på slutten av året. Yeha! Dette blir vel tross alt et bra år også da, spm det kommer mange gode minner ut av.

Jeg tør ikke en gang tenke på neste høst, tenk at vi skal dra dit vinden tar oss og at alle kommer til å bli sprett rundt i innland og utland. Menmen, den tid, den sorg!

Så vekk fra skoleslutt og tilbake til skolestart!
Det var jo en god historie i seg selv å starte opp igjen på PVS. Vi fikk nye elever i klassen, noen kom tilbake fra USA og England men ble ikke puttet inn i vår klasse igjen og min kjære Kaja fikk beskjed om at hun skulle begynne i andre klasse! Etter mye om og men, er det meste fikset og klassen vår ser virkelig flott ut igjen.

Første skoledag ble vi introdusert for forhåndsregler for å ungå smitte av svineinfluensa, et av punktene var: Hils på hverandre med et klapp på skuldern - ikke håndhils! Vi følte for å gå for en litt mer orginal løsning og hilser nå på hverandre ved å legge hånden forsiktig, nesten umerkelig på den andres rumpe!

Nok en spennende skoleuke venter i morgen, så det er bare til å hoppe i loppekassa, slik at man er klar og utvilt til en ny uke med nye muligheter og spennende nye opplevelser! HURRA!

Blogges<3 

Jeg er helt desperat etter et annet selskap enn min lille tibetanske spaniel.
Jeg tror kanskje det er underbevistheten min som spiller meg et lite puss!

Uten mine søte, kjære en hel uke, så truer den med å gå til grunne og ta både meg

og hunden min med seg. Jeg tror med stor sikkerhet at jeg føler meg EKSTRA ensom,

bare fordi jeg vet at alle andre ikke er hjemme!

Nå har de heldigvis kommet seg tilbake til fedrelandet da, men tror du ikke de er så slitene og trøtte

at de må bruke dagen til å hvile ut? og som som ikke det er nok, så skal je jobbe i morgen,

det betyr med andre ord at jeg kommer til  bli gal! Jeg kommer til å ha tid til å gro skjegg før jeg får

mulighet til å se jentene mine igjen!

HERREGUD!

Hvordan skal det gå til neste år? Alle skal flytte til forskjellige steder av landet, kanskje noen
også til det store utland. Hvordan skal jeg klare meg da? Uten mine dyrebare venner
tror jeg at jeg kommer til å bli spik spenna gal!

Jaja, la oss ikke tenke på det helt enda, det er jo tross alt "bare" 1 år til! (HJELP)

Blogges<3

Den siste uken har ikke vært helt som den skulle ha vært.
Oi, det ble en litt kryptisk setning, men la meg forklare.
Planen var at jeg skulle vært i syden, nærmere bestemt Kreta denne uken.
Jeg skulle blitt brun,shoppet og festet med mine aller beste venner.
Men slik ble det ikke! Ikke for meg.

Jentene mine er på Kreta nå og har helt sikkert hatt en helt fantastisk uke.
Det håper jeg av hele mitt hjerte at de har hatt, for ingen fortjener det mer enn dem!
Men, jeg skulle så gjerne vært med. De har vært borte i mindre enn en uke,
men jeg savner dem og gleder meg til de kommer hjem igjen på søndag!

De stelte i stand en overraskelseskveld til meg før de dro.
Og det satte jeg veldig, veldig pris på.

Skulle ønske situasjonen hadde vært anderledes, skulle ønske jeg hadde vært frisk.
Jeg gledet meg, helt siden vi bestillte turen har vi snakket om og gledet oss til denne turen,
også får jeg ikke være med. Men jeg viste jo at det var en liten mulighet for at sykdommen
kunne bli en hindring, vi viste det jo alle sammen, men krysset fingrene for at det ikke ble noe
problem. Det som er så ergelig, er at innerst inne viste jeg vel at jeg tror det ikke før jeg sitter
godt plassert på flyet!

Jeg har jo hatt en grei uke allikevel da,
men det er vanskelig å finne noe som kan erstatte
den opplevelsen og de minnene jeg går glipp av.
Tenk å tilbringe 1 uke i det store utland med verdens beste jenter!
Det hadde vært noe det!

Blogges<3

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg setter pris på og hvor utrolig glad jeg er i vennene mine!

Tenk dere bare, verden rundt deg blir mer og mer grå!
Ingenting går din veg, du føler at mer urettferdig enn dette kan det ikke bli.
Så når alt virker mørkt, når skyene er så sorte at du aldri tror du kommer til å se blå himmel igjen.
Det er da det skjer, det er da de sterkeste, flotteste, varmeste slostrålene trenger gjennom det tykke skylaget.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle gjort uten vennene mine.
Jeg tror ikke jeg hadde overlevd. Og ikke for noe i verden ville jeg byttet dem ut.

Jeg er nesten helt tom for ord, vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive.
Men en ting er sikkert! Jeg har verdens beste venner. Ingen kan måle seg med dem!
INGEN over, INGEN ved siden av!<3

Jeg elsker dere alle sammen så utrolig høyt<3
Og ønsker dere alt det beste!
(Jeg vet at dette innlegget ble utrolig mye kliss klass, men det får så være!)

Blogges<3

Kjærlighet og forelskelse er djevelens verk. Menn sikler og faller pladask for smellvakre kvinner med lange bein, store pupper og flate mager. Kvinner svermer rundt det motsatte kjønn som om de skulle være en fersk kuruke. Man mister hodet, glemmer omverdnen og blir forvandlet til en hernedød, siklende, bablende idiot som med et stort hell og en stor porsjon lykke kanskje klarer å stamme frem et "Hei" til den man elsker. Dessuten slår forelskelsen til når du mins venter det, og blir du først truffet i baken av en av amors piler, da er det ingen veg tilbake.

Selv om du ikke har tid, selv om du ikke har lyst og selv om det er en ulovelig kjærlighet eller en merkelig og ikke helt forventet forelskelse så kan du ikke vri deg unna. Du slipper ikke vekk fra kjærlighetens barm. Uansett hvor mye du kjemper og sloss, så er du fanget i en verden med roser og hjerter, sjokolade og stearinlys. Du svever på en rosa sky, og verden er rosenrød. Ingenting annet enn den du elsker betyr noe, og verden rundt står stille når hun eller han er i nærheten. Når din utkårede kommer inn i rommet, stopper hjertet ditt å slå, og du starter siklingen umiddelbart, for det er nemelig ikke bare hjertet som slutter å virke, å nei da du! Hjernen mister også sin funksjonsevne.

Forelskelse skaper som sagt hjernedøde idioter uten evne til å kommunisere eller drive annen form for aktivitet. Hjernebarken er skrapa for intelligens og det å begi seg ut på det prosjektet som det er å prøve å få kontakt med eller prøve å snakke med en person som er i en slik transe, kan oppleves som å snakke til en vegg. Med andre ord, svært frustrerende. Men samtidig som denne frustrasjonen velter inn over oss, og vi irriterer oss grønn og blå over forelskelsens urettferdighet og ubeleilige timing, så er kjærlighet vakkert, varmt og lidenskapelig.

Hvem ville vært foruten den sommeren i Nitten-Ni-Og-Seksti da himmelen var blå og havet var blankt og blått, men egentlig så kaldt at men frøys rumpa av seg eller i beste fall en tå, bare men prøvede seg på en liten dukkert? Den sommeren da begge var unge og spreke. Den sommeren da det regnte så mye at det å tenne opp en engangsgrll ikke var gjort på 1-2-3, men ble snarere et 3 dagers prosjekt. Den sommeren da campingvogna punkterte og bilmotoren døde. Den sommeren da vepsen stakk som verst, myggen angrep i store flokker, og flåtten sugde seg fast etter en tur i busken....... for å tisse. Hvem ville vel vært uten den sommeren i Nitten-Ni-Og-Seksti da forelskelsen slo til? Man glømte alt om kaldt vann, regnbyger og våt engangsgrill. Man var likegyldig til punktert dekk, død bil og myggen. vepsen og flåtten var ubetydelige. Ingenting spilte noen som helst rolle, og grunnen var så enkel som at forelskelsen hadde slått til for fult. Hvem ville vel vært uten den sommeren?

Forelskelse er herlig og berusende. Forelskelse er varmt og betryggende. Forelskelse er stort og vakkert. Forelskelse gjør oss lykkelige og svimlende. Forelskelse gjør oss varme og rødmene. Så lenge du er sammen med den du er forelsket i, så er forelskelse det beste på jord. Man kan trygt si at det beste som noen gang har skjedd mennesket er forelskelsen, men da med den forutsettning at man er sammen med den man elsker. For hva er vel verre enn en ulykkelig forelskelse? Hva er vel verre enn å ikke kunne få den men elsker og beundrer? Hva er vel verre enn å være avstandsforelsket?

Tenk deg bare, en stakkars ulykkelig sjel som vandrer rundt og aner fred og ingen fare, men plutselig slår kjærligheten til og den stakkars sjelen er ikke bare en stakkars sjel lenger, nei, denne stakkars sjelen er nå en stakkars ulykkelig og fortapt sjel. For amor har vært så slem, så utspekulert, så umenneskelig at han har bestemt seg for å utsette denne stakkars, nå også ulykkelige og fortapte sjelen for en avstandsforelskelse.

Det er ingenting verre enn at man hver dag ser den man har falt pladask for gå forbi deg på skolen, sitte noen seter foran deg på bussen eller noen bord bortenfor deg når du er på kafé. Du dør litt hver gang du ser din kjære. Du lyser opp for så å slukne like fort igjen. Du blir en bonde på jakt etter nåla i høystakken, og har forlengst innsett at kampen er tapt, men du gir deg ikke av den grunn. Ingenting er verre enn å være en armlengdes avstand fra å ta på han eller i mange tilfeller henne, men det som stopper deg er at du rett og slett ikke tørr. Du klarer ikke snakke eller erklære din kjærlighet, og for resten av ditt misereble liv vil du leve med ditt hjeret i tuse knas, fordi den fu har lagt din elsk på, har valgt en annen. Kjærlighet er urettferdig. Og kjærlighet opptrer på mystiske måter.

Jeg har hørt at motsettninger tiltrekker hverandre. Som om kjærlighet og forelskelse fungerer som en magnet, og de to ulike polene blir dratt mot hverandre, for så å ende opp som ett; som to deler som alltid har hørt sammen, og aldri skal skilles igjen. men hvor er logikken i det? Hvem med litt vett i skallen vil vel bli sammen med en som er rake motsettning av seg selv? Jeg ville hvertfall kastet min mann eller samboer på hode og ræva ut hvis det skulle vise seg at han var like slem som djevelen selv, eller rett og slett oppførte seg som en gris. For hvem i vide all verden vil vel gå å rydde opp etter en drittsekk? Nei, da sier jeg stopp og setter ned foten, for et sted går grensen. Men problemet er bare at kjærlighet ikke har noen grenser, og man kan ikke selv bestemme hvem man skal forelske seg i.

Anette W Stulen

Regine stokke er ei 17 år gammel jente som kjemper om muligheten til å leve.
Regine har lenge kjempet sin kamp mot kreften og diagnosen MDS/AML. Nå har hun fått et tilbakefall etter en beinmargstransplantasjon. Hun har fått en dødsdom. Norske leger har gitt henne opp, men det er fortsatt håp. Utelandske leger gir ikke opp kampen og forsetter behandlingen av sykdommen på det stadiet Regine er nå. 

Medier og mange, mange andre bloggere forteller om Regine sin kamp mot døden.
Ei annen fantastisk jente, med bein i nesa har virkelig gjort Regine og hennes kamp til sin hjertesak, jeg snakker da om ingen ringere enn Sofie/Sofsen, les flere flott innlegg og hør på vakre sanger dedikert til Regine på www.sofsen.com 

Det er også mange av bloggerene på topplisten som har skrevet om, og  gitt litt av sin tid til Regine.

Det er vanskelig å beskrive Regine med ord. Jeg kjenner henne ikke, og det gjør ikke de fleste andre heller. Men intrykke denne jenta gir oss gjennom bloggen si og i intervjuene med mediene, så kan man ikke annet enn sitte igjen med inntrykket av ei sterk, modig, tapper, klok og enestående jente. Hun har et perspektiv på livet som de fleste mennesker burde ha, og hun har så mye å gi til verden. Hun er et forbilde for oss alle, og vi har alle noe å lære av denne vakkre og sterke jenta!

Alle ble sjokkert når overskriften "Jeg skal dø" slo i mot oss på bloggen hennes.
Nå kjemper så og si hele Norge fo denne flotte jenta.

Les Regine sine egene ord på hennes egen blogg: www.sinober.blogg.no



Det er som sagt mange som har tatt opp kampen sammen med Regine, og ønsker å hjelpe og støtte henne i den gard vi strekker til og har muligheten til.

Det er opprettet en facebook gruppe for Regine:
http://www.facebook.com/home.php?ref=home#/group.php?gid=70963793247&ref=ts
Der kan du finne et kontonummer som det er mulig å gi små eller store bidrag til. Kronerullingen har startet for fult. Og jeg håper virkelig at de som enda ikke har gitt sitt bidrag gjør det!

Det er opprettet en egen hjemmeside som heter www.reginestokke.com
Der står det også litt om kronerullingen, for de som ikke har facebook.

Det er også noen lnker i forhold til Regine sin hjertesak og jeg oppfordrer alle som har muligheten til å bli blodgiver og organdonor.

KJÆRE ALLE SAMMEN!

 http://www.beltespenner.com/oscommerce/regine-stokke-bnyb-c-136.html

   

Helt siden valpen kom i hus på fredag, har jeg sett på 1 film og rundt 2 timer med tv. Det har de siste dagene gått i valpepass, mye familie tid, og utallige *ut-å-tisse.uten-hell-turer*. Men i kveld, skal jeg lene meg tilbake i sofaen, lage meg en god smoothie, som min familie og jeg bare kaller for *bærbanano* etter en liten misforståelse mellom lillebror og meg. Det skal gå i kosedress, ullsokker, et godt og varmt pledd og to av mine favoritt serier; Frustrerte Fruer og Privat Praksis. Det kommer ikke til å bli en valpefri kveld, for han kommer til å ligge godt plantet i armkroken min hele tiden. Det kommer så helt klart til å bli en super duper kveld!